Ring oss+47 80 02 51 75 Idag: 09.00-16:00
Snus og tannkjøtt – tannlommer og snusleppe

Snus og tannkjøtt – tannlommer og snusleppe

Snus kan forårsake en rekke problemer i munnhulen, som snusleppe og infisert tannkjøtt. Snus er ikke bra for tennene, og i denne gjennomgangen kommer vi til å oppdage hvorfor god munnhygiene er så viktig for snusbrukeren – kanskje til og med livsviktig.

Det fins ingen bevis for at snus øker risikoen for kreft i tannkjøtt eller munnhule, men snusen påvirker både tannkjøttet og slimhinnene i munnen på forskjellige måter. Den mest alvorlige utviklingen er den som fører til tannløsning og økt risiko for hjerteinfarkt. Vi går gjennom det steg for steg, slik at du kan gjøre det riktig. En viktig lærdom av det vi beskriver her er følgende: Snusbrukeren kan unngå alvorlige skader gjennom forsiktig munnhygiene.

Steg 1: Snus påvirker tannkjøttet

Over tid kan snus føre til at tannkjøttet kryper oppover og utsetter mer av tannhalsene. Det kan oppstå tannlommer som er vanskelig å rengjøre. Huden i overleppen kan herde og lage såkalt skinnhud. Hele leppen kan bli tynnere der som prellen vanligvis sitter og det oppstår en grop i leppen – såkalt snusleppe.

Til en viss grad kan de forandringer som snusen forårsaker i munnhulen, som for eksempel fordypninger i tannkjøttet og snusleppe, gå tilbake når man slutter å snuse, mens andre kan bli værende. Snusing kan også føre til at blodårene i tannkjøttet og slimhinnene i munnen trekker seg sammen. Når man så slutter å snuse og nikotinen ikke lenger trekker sammen blodårene, kan det skje at tannkjøttet begynner å blø i en overgangsperiode. Dersom det ikke stopper så bør du be tannlegen din om å se på det.

Effektene vil være mindre dersom man snuser mindre – både sjeldnere og kortere øyeblikk. Svakere snus har også en svakere innvirkning. Porsjonssnus har en mildere effekt enn løssnus.


Steg 2: Infisert tannkjøtt

Når tannkjøttet som beskytter tannhalsene trekker seg tilbake, får bakteriene lettere tilgang. Det kan som sagt også dannes tannlommer der det er ekstra vanskelig å holde rent for bakterier. Bakterier som ikke børstes bort regelmessig reagerer på spyttet og skaper plakk på tenner og tannhalser. Denne plakken, også kalt tannsten, går ikke lenger an å børste bort. Den må skrapes bort av en tannpleier. Tannsten er også en vanlig årsak til dårlig ånde.

Plakk og bakterier som ikke passes på kan føre til at tannkjøttet blir infisert, eller betent. Dette merker du vet at tannkjøttet klør og føles irritert. Det blør når du børster eller pirker tennene med en tannpirker. Tannkjøttet kan også hovne og bli sårt.

Dersom det blør når du pusser tennene er det altså ikke et signal om at du bør være forsiktig eller pusse mindre, men at du må pusse mer og mer forsiktig. Kanskje også bestille en tannlegetime.

Betent tannkjøtt kan fikses. Betennelsen kan heves, og hvis tannkjøttet har trukket seg tilbake, så er det mulig at tannkjøttet vokser tilbake, helt eller delvis.


Steg 3: Betent tannkjøtt fører til tannløsning

Dersom betennelsen i tannkjøttet får fortsette kan det føre til at beinvevet rundt tennene begynner å brytes ned. Det er selvfølgelig ingen fordel. Det gjør at tennene ikke sitter like godt fast, og hvis det får fortsette så vil tennene til slutt løsne. Du har blitt rammet av tannløsning, periodontitt.

Nå er situasjonen virkelig alvorlig. Tannløsning er selvfølgelig ille nok, men råten truer også med å spre seg til nærliggende deler av kjevebeinet, og da begynner tannlegen å snakke om store kirurgiske inngrep. Men dessverre slutter ikke historien der. Les videre, hvis du orker.

Bonus: Økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag

Ikke nok med at tennene løsner og kjeven råtner. Studier har også vist at tannløsning øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, og også hjerneslag. Det som skjer er sannsynligvis at bakteriene fra den betente munnen kommer inn i blodomløpet og bidrar til det som vanligvis kalles for åreforkalkning, altså avleiringer på innsiden av blodårene, noe som er en forløper til de nevnte sykdommene. Her er vi altså fremme ved sluttpunktet, der snusing i kombinasjon med uforsiktig tannbørsting fører til døden.


Konklusjon: Munnhygiene er veldig viktig for snusbrukere

Utviklingen som beskrives ovenfor er ikke deterministisk. Endringen fra årsak til virkning skjer ikke uten unntak, men effektene er statistiske. Det betyr at hver enkelt snusbruker ikke nødvendigvis vil passere hvert trinn i denne trappen og til slutt få et hjerteinfarkt. Faktum er at det fins faktisk ingen belegg for at snus fører til økt risiko for hjerteinfarkt.

Det som er beskrevet handler ikke om tillit, men om kunnskap. Å forstå mekanismene som er involvert og innse at det fins risikoer i kombinasjonen av snusing og manglende munnhygiene. Utfall av tenner og for tidlig død er ikke noe man trekker på skuldrene av og legger bort til neste år.

Skal man snuse, så bør man ta eksemplarisk vare på tenner og tannkjøtt. De anbefalingene som finnes for å unngå å bli rammet av betennelse i tannkjøttet og periodontitt, høres slik ut:

  • Puss tennene varsomt 2 ganger om dagen. Puss med korte drag, men ikke hardt. Det er ekstra viktig å holde overgangen mellom tann og tannkjøtt ren(og også massere). Bruk tannkrem og unngå å skylle munnen etter tannpussen, så får tannkremen tid til å virke.
  • Bruk tanntråd eller mellomromsbørste daglig for å unngå plakkdannelse også mellom tennene, der tannbørsten ikke kommer til. Effekten av bakteriedrepende munnskyll er ikke fastslått.
  • Gå regelmessig til en tannpleier eller tannlege for å oppdage og fjerne tannsten og dermed redusere risikoen får å bli rammet av betent tannkjøtt.

Tannløsning, hjerteinfarkt og dårlig ånde er 3 veldig gode grunner for å ta munnhygienen på alvor. Lykke til!