Prellen - et historisk epos fra moldbenk til porsjonssnus

I begynnelsen var det moldbenken

En moldbenk er egentlig bl.a. en tradisjonell og velfungerende gulvkonstruksjon i gamle tømmerhus (av det svenske "mullbänk"). For å lykkes med kunsten å overflytte den betydningen til å innbefatte snusprellen, måtte man nok ta seg noen skikkelige preller med jevne mellomrom. Å snuse skulle altså være som å legge et gulv under overleppen? Interessant.

Vi har ikke klart å lokalisere den første historiske forekomsten av ordet "prell", men vi vet at begrepet for å legge en snus under overleppen går tilbake til årene rundt århundreskiftet 1700-1800.

Generelt blir det ofte antatt at ordet "snus" kommer fra det tyske ordet for snute, eller nese: "Schnauze". Og det var jo i nesen man brukte snusen en gang i tiden. I starten, før prellen og moldbenken. Ordet "pris" derimot kommer fra det franske "prise", som handler om "å ta" eller "å gripe", "grep", "ta ut". Man tok helt enkelt et grep om snusboksen.

I dag brukes det svenske ordet "snus" direkte oversatt i Nord-Amerika for å skille mellom løssnus (”snuff” eller ”moist snuff”) og porsjonsnus ("snus"), i forbindelse med at porsjonsnusen gjør sitt inntog på det amerikanske markedet som et sunnere alternativ til røyking.

En annen interessant snusporsjon med amerikansk kobling er den sør-amerikanske skråtobakken (dipper, spitting tobacco), altså en skikkelig prell som man dytter ned i underleppen. Denne tobakken er bløtere enn den svenske løssnusen og renner mer. Det er dette som gir opphav til den klassiske spyttingen mellom undertennene som man ofte ser i filmer fra den delen av verden (noen eksempler).

Det var snus! Og den er kommet for å bli

Kjært barn har mange navn og selv innen snuskulturen finnes det et hav av fine og brukbare ord som bare betyr "prell", enten i største allmennhet eller i en mer spesifikk betydning. En del av ordene som vi fant er så lokale eller nye at vi har valgt å ikke ta dem med på listen. De får ligge til modning.

Men de følgende ord for en porsjon snus virker i hvert fall etablerte i språket, og mer eller mindre vanlige i dag:

• Prell eller prill (det vanligste)

• Jævel (på vei frem)

• Pris (klassisk uttrykk)

• En snus (Hedlund i Snowroller)

• Pai (kan være hjemmebakt)

• Preser (mer nordover)

• Bulebass (kun løssnus)

• Bleie (kun porsjonsnus)

• Moldbenk (gammelt uttrykk)

Størrelsen på en prell – like forskjellig som snuserne selv

Hvor stor er en prell? Forskjellige størrelser stor er vel det mest korrekte svaret. Hvis du kjøper en boks porsjonsnus, veier en snusporsjon normalt sett 1 gram. Det finnes også porsjonsnus med betegnelser som slim, super slim og mini. Her får du preller så små som 0,5 gram, eller til og med 0,3 gram. Her befinner vi oss altså i den lave enden på skalaen over prellens størrelse. Her er det virkelig ikke snakk om verken moldbenker eller bulebasser, men små og søte bleier.

I den andre enden finner vi skikkelige, hjemmebakte paier av løssnus. Her er størrelsen på prellen av naturlige årsaker vanskeligere å vurdere. Det finnes ganske enkelt ingen sentralisert myndighet som fastsetter hvor mye snus du skal ta i klypa (en klar brist i samfunnet), men vi må ut i de nordlige skogene eller ned på de skitne industrigulv (som i dag er sørgelig rene og pene) og be folk om å veie sine "preser" – og lykke til med det.

Det er ikke gjort mye forskning på nettopp dette området, men ved hjelp av opplysninger fra ulike hold om hvor mange preller folk pleier å få ut av en boks snus, så havner vi på preller som veier omkring 2-4 gram – mellom tommelen og pekefingeren (gammel snusvits). Her snakker vi altså om helt andre dimensjoner enn når det gjelder porsjonsnus, og den varierte floraen av mystiske synonymer for prell begynner å gi mening.

Konklusjonen er altså at snusen er en del av den svenske kulturen og det svenske språket. La oss avslutte med sjefen for Kungliga Dramatiska Teatern (Dramaten), nordmannen Eirik Stubøs ord: "Svenskenes vakreste ord er selvfølgelig; snus". Amen.